Første kursdag

I dag var første kursdag. Jeg har bedt om å få ukjente oppgaver, da jeg verken klarer å føre hunden, eller tenke klart når jeg ikke har kontroll over løypa og figurantene. Jeg er helt sikker på at hun har gått over tre figuranter på to meter ut i det første slaget… I dag ble det en helt ny løype, og ukjent oppgave.

Jeg sender henne ut, og begynner å syr… Alt for tett, selvfølgelig. Hun har rette og flotte slag, slår frem, kommer inn der hvor jeg står osv. Hun hadde et skeivt slag. Hun dro ca 3 meter lengre frem enn det jeg ville. Jeg roper «NEEEI», og kaller henne inn. Terje så sånn ca svart. «Vet du hvor figuranten har gått ut???» Jeg: «Eeeh, nei». Han: «Nei, det vet du ikke. Skal du ha fremadsending i skauen, eller skal hun finne folk?». Han hadde, selvfølgelig, helt rett. Figuranten hadde gått ut der, og det er helt naturlig at hun følger det opp.

Første figurant lå i en tett «hytte». Der begynte hun å halse når hun ikke fikk komme til figuranten. Han har jo hals på utilgjengelige figuranter både i bygg og ruin ( der har hun hals som melding). Så det er litt naturlig at det slår inn. Figuranten tok en finger ut i en sprekk, da luktet hun på han, og tok bringkobbelet med en gang.

Vi runderer videre, noe som går veldig bra. Jeg må lære meg å ikke sy så tett som jeg gjør, og ikke minst stole på hunden.

Andre økten var kjempe fin! Jeg var flink å trakk frem slik som jeg skulle på hvert slag, da går det som i en dans 😀 Hun springer alt hun har ut, trekker frem, og møter meg på midtlinjen. Eneste problemet denne økten var at den siste figuranten lå i en helt tett boks. Da springer hun rundt og ønsker kontakt med figurant før hun melder. Så det måtte jeg også hjelpe henne med «apport» kommando. Heldigvis så forlater hun ikke figuranten. Vi har aldri trent i tette bokser, så det er helt klart en ny utfordring.
Første økt var på ca 250 meter. Den andre økta var ca 300 meter. Jeg er fornøyd med at vi klarte å jobbe oss igjennom det. Hun går tross alt ikke over en eneste figurant, er kjempe lydhør og førbar. Terje mener at jeg må være litt forsiktig med lydigheten på henne. Han tror at jeg fort kan rope henne av figuranter. Det vet jeg at jeg klarer, men om jeg gjør det så springer hun på den på neste slag. Så jeg stresser ikke så veldig med det.

Konklusjonen i dag ble at hunden har stor forståelse for øvelsen, jobber for å finne, har et flott søk og system. Eieren er en kontrollfreak som må lære seg å styre hunden fra linjen.
Jeg er veldig enig :p Det er greit når det er jeg som er problemet, og ikke hunden, i det minste.