Uff, ja, jeg har utsatt å skrive dette. Som noen av dere kanskje har sett, så la jeg ut Link for salg for noen dager siden. Det kom, uheldigvis, fort folk som var interessert.
Ja, jeg skriver «uheldigvis», for jeg hadde jo ikke lyst til å selge godgutten. Det var vel egentlig derfor jeg la han ut for salg også… For jo lengre jeg har han hos meg, jo vanskeligere blir det jo å selge han. Planen var  jo egentlig å ha han til april-mai. Planen var å røntge han for HD/AA og mentalteste han. Når jeg nå så hvor langt han var kommet i «utdanningen», og hvor bra han var. Så fant jeg ut at det gjerne var best for både meg, og den nye eieren at han fikk flytte før jeg hadde knyttet meg enda mer til han.
Folk lurer vel sikkert på hvorfor jeg ikke beholder han. Grunnen er ganske enkel. Jeg kjøpte han for å selge han… Derfor valgte jeg også en hannhund, siden jeg er et skikkelig tispemenneske. Jeg la alt til rette for at jeg ikke skulle beholde han… Så kommer denne vakre lille gutten inn i livet mitt, og jeg var jo egentlig for en stund tilbake ganske sikker på at jeg aldri kom til å selge han. Hvor egoistisk skal man være? Skal jeg ha to maller som konkurransehunder, så blir det ikke skikkelig trening på noen av de. Det tar både veldig mye trening og tid å holde to hunder oppe på et greit nivå konkurransemessig. Da føler jeg at det er bedre at noen andre for utnytte hans store potensiale, selv om det er forferdelig surt for meg!
Jeg fikk en telefon på tirsdag fra en politimann jeg har møtt tidligere. Han hadde flere som trengte tjenestehund, og hadde både hørt og lest mye positivt om Link. Han ønsket å teste Link for å se om han var det de så etter. Jeg sa at jeg kunne komme over til Oslo med Link, slik at vi kunne ta det der. Det er tross alt enklere enn at tre politimenn skal komme over til meg 🙂
Det passet for de enten på torsdag, eller etter jul. Første tanken var at jeg ønsket å ta det etter jul, for nå kom alt så fort på meg. Men, fant ut fort at jeg bare ville bli ferdig med det, så slapp jeg å gå å tenke på det.
Jeg visste at det er vanskelig for hunder å gå igjennom deres tester, fordi de trenger veldig gode hunder, og er veldig kresne på hunder. Jeg var like nervøs for dette, som når jeg skal konkurrere. For som jeg sa til de på telefonen, så er det ikke sikker at de er enige i at han er god, selv om jeg mener at han er en malle i en helt egen klasse.
Så for å sikre meg, og fordi jeg hadde et lite håp om at jeg var så heldig å få lov til og ha han noen mnd til. Så bestilte jeg tur/retur billett til han også.

Når vi ankom Gardermoen så sto det to politimenn i full uniform og ventet på oss. Jeg følte meg veldig smart *ler* Heldigvis så var det jeg som hadde hunden 😉
Vi kjørte til Forsvarets hundeskole for å gjøre de forskjellige testene der.
Jeg slapp han ut av bilen, og han hadde seg en hilserunde på alle tre. Etter han han hadde fått luftet seg litt, så begynte vi med lydigheten. Jeg viste det han kunne i lydighetsprogrammet. Her er det jo ikke så mye å plukke på.
De ville også se hvordan jeg trente han. Hvordan jeg belønnet, hva jeg så etter, hvordan jeg gjorde forskjellige ting osv.

Etterpå så ville se hvordan han grep ballen når han var i jaktmodus. I hovedsak så vil de vel ikke ha hunder som griper med bena først.  Det gjør ikke han, han tar den direkte med munnen. Så der gikk han også glatt igjennom 🙂

Deretter så ville de kjøre litt biting med han. De testet han først i skinn. Dette gikk kjempe bra. Deretter så testet de han i unghundarm (noe han aldri har bitt i før), også her gikk han rett i, og kniper skikkelig. Nå han vant armen, så returnerte rett til figurant for å invitere til videre kamp. Var han passiv, så gå han rett til meg.
Også her så imponerte gutten de, og de roste han opp i skyene. Jeg fikk jo litt blandende følelser når de sa sånne ting. Jeg var jo veldig glad for at de også likte hunden, men allikevel så var jeg redd for at han skulle «stryke» på andre ting, evt. at de ville ha han.

Neste test var at de la ut en figurant i skogen. Jeg skulle bare gå helt normalt forbi, og i det jeg passerte figuranten (som lå 40-50 meter ute, tipper jeg), så knakk han en grein. Dette har ikke Link vært borte i før. Men han stilte seg opp mot lyden, jeg fikk beskjed om å slippe han. Da raste han ut som han aldri hadde gjort noe annet før, fant figuranten, og gikk rett i lek (han er ikke trent i rundering). Dette var veldig imponerende synes jeg, og det var jeg ikke alene om 🙂 Når figuranten kom ut av skogen, så overfalt Link han på nytt, og inviterte alle til å kampe med kongen sin 🙂

Neste test var den «hardeste». De ville sjekke motet  og avreageringen hans. De satt ut en figurant med kamuflasjeteppe over seg. I tillegg så satt han på huk med et stort politiskjold foran seg.
Jeg gikk bare vanlig «tur», og når vi var ca 10 meter i fra figuranten så dunket han i skjoldet. Link gikk rett ut i linen, tok halen til topps, busten opp, og bjeffet grovere enn jeg noen gang har hørt før 😉 Figuranten gikk sakte mot han, og stoppet på god avstand. Link sto fremme i linen hele tiden. Når jeg slapp han, så sto han forsatt fremme, og søkte ikke støtte fra meg EN gang! Han så ikke bak på meg en gang. Han sto bare foran og kontrollerte situasjonen.
Etter mitt syn så hadde han en veldig fornuftig reaksjon. Han holdt litt avstand, gikk bak figuranten, så gikk han direkte inn. Han ble kjempe glad når han fant ut at det var et menneske. Han gikk rett i lek, og avreagerte på null komma niks!
Der sto jeg og tre politimenn,og var vel like imponert alle sammen. Han er 9 mnd, så fornuftig, trygg og fin. Hadde alle maller bare vært sånn!
De skryter igjen Link opp i skyene 🙂

Siste test var miljøbiten. Det første de gjorde var å holde han igjen, kaste en ball inn på et annet rom med veldig glatt gulv. Han raste inn, tok ballen, og forsto ikke hva problemet var 🙂
Etterpå så gjemte de kongen på et bord, og slapp han inn. Han sprang bortover, søkte, hoppet opp på bordet og hentet kongen. Deretter så var det tilbake å kampe litt med gruppen.
Det er jo bare jeg som har satt grenser til Link, mer eller mindre. Så han slipper jo nesten ikke kongen for noen andre. Så de slet litt med å ta kontroll over dyret 😉 De sier slipp, og Link bare knurrer og ser de rett inn i øynene. Heldigvis så ser de på det som positivt. Han skal jo ikke lye hvem som helst.
Videre så inviterte de han til lek i et trangt rom med veldig glatte gulv. Han gikk rett i lek. Mens de lekte så hadde de to vogner som de trillet rundt og mot han. Han reagerte med å slippe kongen og snuse på vognene de to første gangene. Videre så lekte han bare videre.
Til slutt så la de ballen helt inne på et glatt og høyt bord. Her hopper han rett opp og hentet den som den største selvfølge 🙂

Videre så skulle de teste han i mørket. Han brydde seg ikke i det hele tatt om det var mørkt. Jeg var den første figuranten, og det tok litt tid før han fant med. Han sto liksom midt i rommet og så i en «vegg». Han trodde ikke han kunne gå forbi der, men var verken redd eller trakk seg på noen måte. Når han fant ut at han kunne gå forbi den «veggen», så gikk han rett i figuranten og rett i lek 🙂 De smalt litt med skapdører der inne for å se om han reagerte på det i leken, men det finnes ikke reaksjon på slike ting 🙂

Til slutt så viste jeg dekkmarkering på gjenstander, hvordan jeg trente det, og hvordan jeg belønte han. Dette så også greit ut.

Det de sa, var at når de først så han så synes de at han var veldig liten (de vil ha store hunder. Jeg ga beskjed om at han var liten, men de trodde ikke at han var så liten. For de som har møtt Extra så er han 2-3 cm høyere enn henne. Mine maller han en tendens til å bli små og kraftige *ler*), men at de ikke ville la en så bra hund gå i fra seg. De var både imponert over testene, hunden og hvordan han var trent. Det er jo veldig kjekt å høre for meg, men jeg skal ærlig innrømme at det knyttet seg skikkelig i magen når de sa at de ønsket å kjøpe han.

Det er i det minste ikke noen tvil om at han får det godt. Målet er at han skal bli patruljehund i Oslo. Han får være med eier på jobb hver dag, være på masse treninger. I tillegg så skal han være familiehund. Jeg hadde det som et krav at han skulle bo inne, og være en del av familien. Han som fikk han har tre unger fra 4-12 år, så Link kommer til å storkose seg!

I teorien så er Link min til han testes rundt påsken. Han er ute på prøve nå, så får han kjøpe han når han har bestått politihundtesten. Jeg/vi ser ingen grunn til at han ikke skal bestå, men man vet aldri.

På en måte så er jeg lettet, men allikevel så er det veldig surt. Det er en hund jeg aldri burde ha solgt. Jeg håper virkelig at jeg er så heldig og får en så perfekt malle en annen gang også 🙂
Jeg skal holde dere oppdatert om hvordan det går når jeg hører noe. Jeg skal prøve å ikke være for «hønemor» nå i begynnelsen. De må jo få føle at han er deres 🙂
Jeg ringte på torsdag kveld. Da hadde han vært ute og gått tur med han i skogen. Etterpå så hadde han tatt han med hjem. Da hadde Link sjekket rundt i hele huset, hilst på alle folkene og gått og lagt seg midt i stuen 🙂

 
Her er noen bilder jeg tok av de på onsdag, flere kommer:

Extra & Link

Link

Verdnes beste Link! <3