Jeg fikk en utrolig trist telefon i dag. Eieren til Gobben ringte og sa at Gobben ikke var i form i det hele tatt. Han hadde store problemer med balansen.
Han har tidligere hatt problemer med balansen, men det har gått i perioder, og ikke vært noe gale.
I dag kunne han nesten ikke gå, og hun tok han derfor med til veterinæren. Han kunne fortelle at han hadde fått Vestibular syndrom. Det finnes dessverre ikke noe behandling for dette. Han kunne bli bedre, men også mye verre. Siden han har hatt små problemer en stund, så er han nok blitt verre…
Han kunne leve fint med det ei stund til, men kom gjerne til å slutte å spise fordi han var svimmel, deretter gikk det bare èn vei. I tillegg så skulle han kun ha tur i bånd 7-8 minutter per dag.
Jeg har alltid sakt at den dagen Gobben ikke kan få springe, så skal han heller ikke leve. Han elsket å springe, gjorde det så fort han hadde mulighet. Han gikk aldri, han var alltid i full galopp, og elsket det. 
Når jeg hørte dette så kom det frem en utrolig kald side i meg som sa at jeg ønsket at han skulle få slippe. Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg klarte å få frem de ordene en gang…
Han skulle blitt 10 år i april, men det var ingen alder for han. Han var sunn og frisk, og det var ingen som trodde han var en dag eldre enn 2 år.
I den siste tiden har han også utagert mot en unge, dette gjør ikke Gobben. Han kunne aldri gjøre noe med noen, han var bare snill… Så bare det viser at han ikke hadde det helt godt med seg selv.

Så i dag fikk altså Gobben slippe. Nå håper jeg han springer videre over regnbuebroen 🙁 Verdens beste gutt <3

Run free boy <3