Først av alt så kommer en innrømmelse. Den helga Extra og jeg debuterte i rundering, så innså jeg hvor ufattelig stolt jeg er over den hunden. Ja, hun har sine svakheter, men når det kommer til trening og konkurrering, så er hun helt fantastisk. Hun gjør alltid så godt hun kan, og viser alltid med hele seg hvor mye hun elsker å jobbe.
… så kommer bakdelen. Jeg trener med Action dagene etter, og ser ikke litt lys i tunnelen en gang. Hun kan «ingenting» i forhold til Extra. Hvor mange hundre eller tusen timer jeg har brukt på Extra vet jeg ikke, men det er ikke få. Uansett hva jeg presenterer henne for, så kan hun litt av øvelsen før vi har begynt. Hun sitter med så utrolig mange erfaringer, noe som gjør at treningen blir en «lek».
At Action ikke kan noe, stemmer selvfølgelig ikke. Problemet er bare at jeg ikke klarer å se for meg at jeg skal ha tid til å trene henne like mye som jeg har trent Extra. Samtidig så håper jeg at jeg har blitt flinkere, og kan bruke tiden litt mer effektivt med Action.
Action er en fantastisk hund, som jeg egentlig bare skulle ha som en «maskot». Ja, det var faktisk sånn. Jeg vurderte egentlig å kjøpe en husky som turhund i tillegg til Extra. Jeg var også innom et par andre raser, men havnet alltid tilbake til mallen. Action skulle prøve å erstatte noe av tapet etter Tassa, og bli min lille prinsesse.
Det har kanskje med at det jeg er som former hundene, men det er ikke bare jeg som sier at hun har utrolig mange fakter som ligner på Tassa…
Deler av tapet av Tassa har hun virkelig lettet på, men det blir ikke bare bare å være Action. Hun er nødt til å bli en liten Extra, for jeg klarer ikke å ha en så bra hund i hus, uten å satse med henne. Luksusproblem!
Så hva skal det bli av Action? Pga. arbeidstidene mine, og ikke minst at jeg skal holde Extra på et bra nivå, så ser jeg mine begrensninger. Men planen er pr i dag at hun skal konkurrere i spor, lydighet og rundering. Hvis jeg føler at jeg har tid og kapasitet, så godkjenner jeg henne gjerne som redningshund om et par år.
I år så håper jeg at hun får startet i klasse I og II lydighet, med opprykk til klasse III. Det er endel arbeid igjen før vi er der, men vi må ha mål 🙂
Jeg håper å få startet i D spor med henne, og få opprykk til C spor i år.
Hvis vi er flinke å trene rundering, samt får inn melding, så håper jeg å starte i D rundering også 🙂
Etter jeg fikk tenkt meg litt om, og lagt om litt i treningen de siste dagene, så har det gått kjempe fint!
Action er utrolig artig å jobbe med 🙂 Jeg har trent mye momenter med henne, så nå må jeg bare sette sammen ting 🙂 Jeg har et lite håp om å få startet med henne før sommeren, men vi har ikke noe hast 🙂
Etter runderingskonkurransene med Extra, så har jeg fått masse motivasjon til å konkurrere videre 😀 På LP treningene de siste to ukene så har det gått i fremmadsening, kryp og hals… Det sier vel sitt 😉
Jeg lurer på å melde henne på runderingsstevne i mai… Jeg er litt usikker på om vi blir klar i til lydigheten og feltsøket, så jeg venter litt 🙂
Et lite arkivbilde av verdens beste maskot:
…. et veldig rotete innlegg… men det ble i hvert fall en oppdatering 😉
Skjønner tankene dine, men utifra det jeg har lest tidligere og alt du har klart å oppnå, så er du en jente med et utrolig pågangsmot! Tror ikke det blir noe problem for deg når Action har blitt litt eldre og litt mer moden 😉 Du har jo hatt flere hunder samtidig tidligere 😉
Jeg synes du er utrolig flink 🙂 Og jeg er ikke i tvil om at du kommer dit du ønsker med begge hundene. Må bare huske å ta skritt for skritt som du nevner i bloggen. Det er fort gjort å forvente for mye av hund to, men som du sier, må ikke glemme at den ikke har all erfaringen som hund nr 1. Om du skjønner hva jeg litt klønete prøver å forklare.
God helg 🙂
Skjønner problemstillingen din med å trene to hunder, blir lett litt dårlig samvittighet….. Men på den annen side, om du bare hadde hatt en hund hadde det blitt kjedelig. Da må man ta pauser og det blir mye venting… Tro meg, to er bedre :)! Sats på redningshund og leteaksjoner, lykke til :)!
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Hvis man først trener den voksne, motiverte og erfarne hunden som har perfekt lek og er enkel å belønne, så MÅ det jo bli en nedtur å ta frem den ukonsentrerte, tullete unghunden som ikke alltid er like heftig i drakampen og som ikke gir like mye av seg selv. Det er nok viktig å huske at man har mange år på seg og at vi har lagt inn uttallige timer på den eldste hunden. Samtidig er det ikke bare antall timer som gjelder. Hundene modnes om en del erfaring kan de ta til seg helt på egenhånd. Dessuten kan DU mye mer nå, så du trenger ikke bruke like mange timer på A som på E. Men ja, jeg har tenkt noen ganger at Amira burde vært pensjonert for fult før jeg kjøpte en ny hund, fordi det er vanskelig å få tid nok til å trene begge så mye som jeg ønsker. Jeg ønsker å trene Kiter mest, men Amira er den morsomte fordi hun er så mye mer gira og har bedre lek! Så det er alltid et dilemma. Men, jeg husker faktisk hvor dårlig lek og hvor umotivert Amira var… og da er det håp for alle!
Det var mine trøsteord, som var like mye til meg selv som til deg 😉
Dette har vi jo pratet om, jeg forstår deg godt! Jeg sitter jo med en to-åring som sikkert kan mindre enn din ett-åring, for når jeg har trent, så er det jo Cane som har fått mest. Det er noe med å ha en 4-5 år gammel gjennomtrent hund som skjønner hva du vil de skal gjøre, før du nesten tenker det selv. MEN, dit kommer du og Action også en dag, bare hun får litt tid på seg. Og det er jo ingen hast overhodet, både hundene og du er unge og spreke enda. *ler* Jeg synes dere er flinke alle tre, og jeg er veldig stolt av, og glad i dere. <3
Det var nesten litt godt å lese det innlegget ditt, for jeg har tenkt litt på det. Det er så lett og motiverende å trene en hund som kan alt det grunnleggende. Uansett hva jeg skal lære han, så har vi noe å bygge videre på når vi starter. Nå får jeg jo en til etterhvert, og jeg ser for meg at akkurat det kan bli en utfordring. På den andre siden starter man med helt blanke ark og en ny utfordring 🙂