I dag har Action og jeg kjørt til Hovden for å trene ei uke med folk i fra Forsvaret. Nå gleder vi oss til å være ei uke i fjellet 🙂
Kategori: Annet
magbo system
Takk :)
Tusen takk for alle de positive tilbakemeldingene om sist innlegg!
Med 100 lesere de første 20 minuttene innlegget lå ute, nesten 1000 lesere samme dag, og 1800 lesere som har lest det til nå, så sier det meg at dette var noe folk var interessert i. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle poste innlegget, men ser vel nå at det har gjort mer godt enn vondt 🙂
Tusen takk for fine ord tik dere som har kommentert 🙂
Malinois- en dans på roser?
Jeg har egentlig følt for å skrive dette innlegget lenge. Jeg får utrolig mange spørsmål om rasen på diverse hundeforum, på mail osv. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om min erfaring med rasen.
Min mallebakrunn: jeg har min tredje nå, og har i tillegg jobbet med rasen på min tidligere arbeidsplass hvor det var i den perioden 34 maller som ble solgt, pluss voksne individer.
Når jeg kjøpte Extra så var jeg 17 år, og har fått utrolig mange kommentarer på dette. Bla. «når en 17 åring kan klare det, så kan da ikke være så vanskelig».
Jeg har jobbet med hund siden jeg var 12 år. Jeg har vært med å trent problemhunder hele den perioden, hatt flere hundre forskjellige hunder i pensjon, gått utrolig mange kurs, og ikke minst, så er jeg fulgt opp av en vanvittig bra gjeng med hundefolk. Så nei, jeg hadde aldri klart en malle om jeg var 17 år og skulle kjøpe min første konkurransehund.
Mitt inntrykk er at folk har hengt seg opp i at rasen krever så mye fysisk, og at det er det som er hovedproblemet… Ja, de krever endel, men det gjør strengt tatt alle brukshunder. Er man innstilt på å kjøpe seg en brukshund, om det heter schäferhund, border collie, kelpie eller belgisk fårehund, så krever de endel.
Hvor mye jeg trimmer mine hunder? De får ca 1 times tur løs hver dag, sykkelturer ca 3-4 ganger i uken. Pluss at vi trener lydighet, spor og rundering hver uke, fordelt på ca 2 timer pr dag.
«Dette kan jeg klare!», sier de fleste, og det er jeg også sikker på 🙂 Ikke minst så finnes det maller som krever mindre enn det mine gjør. Jeg ønsker å ha et hundehold hvor mine hunder er såpass stimulere at når jeg har de inne, så ligger de og sover/slapper av.
Det er utrolig mange med maller som har de i hundegård hele/deler av tiden. Det er selvfølgelig en løsning, men jeg ønsker ikke å ha mitt hundehold sånn.
Så hva er problemet med rasen?
Det mange glemmer er at når man avler inn masse drifter i en hund, så betyr det ikke at man kan bestemme hva hunden skal bruke disse driftene til. Man avler inn masse jakt, kamp og en dose med forsvar. Det høres helt supert ut. «Da får den stor interesse for bitefillen og henger godt fast» tenker uerfarne folk. Ikke minst så er de kjempe lette å belønne, og hopper gjerne 1,5 meter opp i luften hver gang man kaster en ball. Kjempe kult!
MEN, de legger ikke fra seg driftene resten av de 23 timene de ikke er på trening. Man demper det selvfølgelig med å ha god lydighet på hundene, men man får det ikke vekk.
Der de tidligere hundene mine (border collie) stoppet i jakten på en katt, der setter mallene inn et ekstra gir… Det er ikke få maller som har noen katter på samvittigheten. Jeg vet om flere som ikke kan ha hunden sin løs, fordi den går konstant og søker etter katter.
For noen så er dette «sjokkerende» å høre, selv om jeg ser på det som et lite problem i forhold til mye annet. Jeg vet at jeg ikke kan ha hundene mine «løs på byggefeltet», slik som jeg har hatt med de tidligere hundene. Alt blir en vane…
Det som jeg mener er et større problem, som folk gjerne ikke vet, er skarpheten på rasen. Det er utrolig mange som får seg en malle, så blir den avlivet når den er 1,5 -2 år for at den har bitt, eller at eieren ikke tør å ha den lengre.
Er en skarp malle, en dårlig malle?
Jeg mener at man må se på hva VI har avlet rasen mot. Vi har avlet den mot tjeneste, og etterhvert som sportshunder. En tjenestehund trenger helt andre egenskaper enn en selskapshund. Det er også en grunn for at man ikke bør trene bitearbeid med alle raser, de skal tåle det, og ikke minst ha mentaliteten for det.
Det sier seg selv en hund som skal bite et annet menneske på kommando, må ha andre terskler enn en servicehund som skal hjelpe folk å ta klær inn og ut av vaskemaskinen.
Jeg ønsker en sosial, trygg og snill hund som slipper alle inn inngangsdøren… Dette er langt i fra en selvfølge i rasen. Action er sånn. Hun er snill, naiv, og mener at alle er velkommen. Det er ikke sikkert at det er sånn om et år, det kan jeg ikke vite..
Extra er rake motsetning, hun slipper ikke inn noen fremmende. Hun skal kjenne folk godt for at de skal få komme inn. Hva hun hadde gjort hvis folk bryter seg inn her? Jeg vet at hun hadde bitt, og mest sannsynlig ikke sluppet de ut av leiligheten heller.
Om fremmede unger kunne kommet på besøk, hvis jeg hadde hatt unger? Nei…
For de som har møtt Extra, så sier folk som regel at hun er utrolig søt, og snill. Ja, hun kan skjermere de fleste…
Men:
Extra var ca 4 mnd når hun begynte å teste folk. Jeg hadde henne med meg på jobb, og hun klatret opp på fanget til folk, så an hvordan de var. Merket hun at de var usikker, så gikk hun opp i ansiktet deres, så de inn i øynene og knurret. Kjempe herlig…
Hun var ikke mer enn 7 mnd når figuranten i runderingsløypen skulle leke henne inn til midtlinjen, og Extra bestemte seg for at det fikk han ikke lov til, og gikk i bevokning.
Når hun var 8 mnd gammel så var det en instruktør som mente at han skulle sette henne på plass en gang for alle. I det han sier «NEI!», så hopper hun opp i trynet hans og brøler! Før hun setter seg ned på gulvet og lurer på om det er noe mer han ønsker…
Jeg kan legge til at jeg, og de i min omgangskrets aldri har hatt problemer med henne.
Tro meg, jeg har grått mine tårer over den hunden. Jeg har jobbet beinhardt for å få henne der hun er i dag.
Nå går det veldig greit, hun går ikke bort til folk som hun merker er usikker, men tilbyr gjerne lek mm. til de hun ser ønsker kontakt.
Hadde ikke jeg hatt den erfaringen jeg hadde med problemhunder, og i tillegg at jeg har hatt utrolig flinke folk rundt meg, så hadde hun nok vært avlivet ganske tidlig. Jeg har blitt spurt flere ganger om jeg ønsket å selge henne til politiet, for de så potensialet i henne. For ja, hun er mer en tjenestehund, enn det hun er en «sportshund».
De som kjenner henne klarer ikke å se for seg hva jeg snakker om. For det finnes ikke en hund som er mer kosete, glad og sjearmerende…
Når jeg har kurs kan jeg låne henne ut til hvem som helst, og hun jobber som om at hun har trent med de i flere år. Hun runderer som en gud, og er super mot figurantene…
For mange er dette en selvfølge, men for meg så har dette vært MANGE timer med jobbing.
Jeg kan ramse opp utrolig mange episoder, for det har vært krevende. Som jeg skrevet til mange, det er ikke det fysiske de krever som er problemet, heller ikke det å lære de å gå fri ved fot, det er alt det andre…
Ånei, man trenger ikke å få en hund som Extra, men det er større risiko for det, enn det folk tror. For meg som var vant med border collier som likte alle folk, gikk i lag med alle andre hunder osv., så var dette et stort hopp. De aller fleste maller som jeg kjenner har en eller annen «ting» som ikke er bra.
Så hvorfor valgte jeg rasen igjen?
Det er fordi jeg har fått en fantastisk hund. Jeg kan ikke beskrive hvor mye Extra betyr for meg. I dag er hun en ufattelig snill og klok hund, som jeg aldri hadde kvittet meg med. Alle timene med trening og frustrasjon har vært verdt det.
… så Link og Action har vært en drøm å ha?
Nei, så langt i fra. De har vært/er krevende, og jeg har måttet snakke med VELDIG store ord til begge to. De har vært krevende på en annen måte enn det Extra var. I tillegg så har jeg en helt annen erfaring nå, noe som gjør at jeg plukker vekk ting jeg ikke ønsker å ha, ganske tidlig.
Folk som tar kontakt med meg sier ofte at de står i mellom malle, terv, groen eller kelpie. Grunnen til at de heller mot malle er at det er lettere å få en bra malle, enn en langhårsbelger.
Dette er jeg uenig i. Det er få som trenger en malle, og man har flere flinke oppdrettere som lager terv og groen som har masse arbeidslyst og er sosiale og fine.
Jeg synes det er mer bingo å finne en malle som er brukende, sosial og trygg. Folk tror at hvis man kjøper seg en malle, så få man en knall bra brukshund. Det er dessverre ikke noen automatikk der… Jeg har møtt mange maller, men det er få jeg ville hatt selv.
Skal man ha en malle, så skal den være driftig (noe ikke alle er…), hvis ikke så kan man like godt kjøpe en annen rase. Det finnes nok av «labradormaller», og for all del det er jo bare å kjøpe det, men jeg ser ikke vitsen.
Problemstilling nr to er at folk ofte er nysgjerrig på IPO, og vil prøve det, og derfor ønsker å gå for mallen. Jeg skjønner dette, for jeg tenkte det samme selv. Samtidig så synes jeg at folk bør sette seg inn i sporten før de kjøper seg hund som er egnet. Ta RIK grunnkurs, figurantkurs mm. Er det bra treningsmiljø rundt deg? Får du være med å trene?
Det er lett å si for meg nå, men jeg hadde ikke kjøpt hund for å kun drive med IPO. Skal man gjøre det bra i den sporten, så er det greit å ha trent endel hund fra før av.
Det ble et rotete innlegg, men jeg håper at folk forstår hvor jeg vil 🙂 Hvis dere har spørsmål om rasen, så må dere mer enn gjerne ta kontakt med meg, eller spørre her i bloggen. Det er alt for mange som går på en smell med rasen, fordi folk ikke er ærlige nok om hvordan de er.
Jeg synes selvfølgelig at det hyggelig at folk ser opp til det jeg har klart med mine hunder. Samtidig så føler jeg at jeg har et ansvar overfor rasen som sier at jeg må fortelle litt om bakdelene også.
Jeg forstår godt at jeg har hunder som ikke passer for alle, men for meg, så kunne jeg ikke fått bedre hunder 🙂
Action 1 år
Tiden fyker! Tenk at den lille mallebanditten er 1 år allerede!
Det er nok lenge til hun mister valpelisensen, hvis jeg kjenner meg selv rett 😉 Det tror jeg Action er svært fornøyd med 😀
Hun har feiret dagen med å gå spor og trent lydighet 🙂
Mitt første møte med Action <3
Bilder fra i dag… Det er ikke bare bare med en ettåring :p
Hun kan være pen også 😉
Lys i tunnelen?
Først av alt så kommer en innrømmelse. Den helga Extra og jeg debuterte i rundering, så innså jeg hvor ufattelig stolt jeg er over den hunden. Ja, hun har sine svakheter, men når det kommer til trening og konkurrering, så er hun helt fantastisk. Hun gjør alltid så godt hun kan, og viser alltid med hele seg hvor mye hun elsker å jobbe.
… så kommer bakdelen. Jeg trener med Action dagene etter, og ser ikke litt lys i tunnelen en gang. Hun kan «ingenting» i forhold til Extra. Hvor mange hundre eller tusen timer jeg har brukt på Extra vet jeg ikke, men det er ikke få. Uansett hva jeg presenterer henne for, så kan hun litt av øvelsen før vi har begynt. Hun sitter med så utrolig mange erfaringer, noe som gjør at treningen blir en «lek».
At Action ikke kan noe, stemmer selvfølgelig ikke. Problemet er bare at jeg ikke klarer å se for meg at jeg skal ha tid til å trene henne like mye som jeg har trent Extra. Samtidig så håper jeg at jeg har blitt flinkere, og kan bruke tiden litt mer effektivt med Action.
Action er en fantastisk hund, som jeg egentlig bare skulle ha som en «maskot». Ja, det var faktisk sånn. Jeg vurderte egentlig å kjøpe en husky som turhund i tillegg til Extra. Jeg var også innom et par andre raser, men havnet alltid tilbake til mallen. Action skulle prøve å erstatte noe av tapet etter Tassa, og bli min lille prinsesse.
Det har kanskje med at det jeg er som former hundene, men det er ikke bare jeg som sier at hun har utrolig mange fakter som ligner på Tassa…
Deler av tapet av Tassa har hun virkelig lettet på, men det blir ikke bare bare å være Action. Hun er nødt til å bli en liten Extra, for jeg klarer ikke å ha en så bra hund i hus, uten å satse med henne. Luksusproblem!
Så hva skal det bli av Action? Pga. arbeidstidene mine, og ikke minst at jeg skal holde Extra på et bra nivå, så ser jeg mine begrensninger. Men planen er pr i dag at hun skal konkurrere i spor, lydighet og rundering. Hvis jeg føler at jeg har tid og kapasitet, så godkjenner jeg henne gjerne som redningshund om et par år.
I år så håper jeg at hun får startet i klasse I og II lydighet, med opprykk til klasse III. Det er endel arbeid igjen før vi er der, men vi må ha mål 🙂
Jeg håper å få startet i D spor med henne, og få opprykk til C spor i år.
Hvis vi er flinke å trene rundering, samt får inn melding, så håper jeg å starte i D rundering også 🙂
Etter jeg fikk tenkt meg litt om, og lagt om litt i treningen de siste dagene, så har det gått kjempe fint!
Action er utrolig artig å jobbe med 🙂 Jeg har trent mye momenter med henne, så nå må jeg bare sette sammen ting 🙂 Jeg har et lite håp om å få startet med henne før sommeren, men vi har ikke noe hast 🙂
Etter runderingskonkurransene med Extra, så har jeg fått masse motivasjon til å konkurrere videre 😀 På LP treningene de siste to ukene så har det gått i fremmadsening, kryp og hals… Det sier vel sitt 😉
Jeg lurer på å melde henne på runderingsstevne i mai… Jeg er litt usikker på om vi blir klar i til lydigheten og feltsøket, så jeg venter litt 🙂
Et lite arkivbilde av verdens beste maskot:
…. et veldig rotete innlegg… men det ble i hvert fall en oppdatering 😉
Action som besøkshund
I dag har Action vært besøkshund på et eldrehjem (dementavdelig) for første gang. Hun er bare helt fantastisk… Kommer inn som den største selvfølge, logrer og tar kontakt med de hun ser vil ha kontakt med henne.
Han ene som var der hadde hatt flere store bruksraser, og var glad for at det kom en «skikkelig» hund på besøk. Action satt fremlabbene på fanget hans, og klemte seg godt inntil han. Å se hans reaksjon på dette, er det som gjør det verdt å komme på besøk…
Mormoren min jobber på dette sykehjemmet, og de har laget et utrolig flott opplegg mtp. hunder der. Flere av de ansatte har med seg sine hunder på jobb, slik at de eldre får kontakt med hunder med jevne mellomrom.
Jeg lurer på om jeg skal sende mail til et par sykehjem å høre om de vil ha oss på besøk, for jeg regner med at hunder er en mangelvare rundt på de andre hjemmene.
En liten koserunde med sheltien som var med på jobb
Pelsterapi <3
Endelig litt hundetrening!
Nå har regnet endelig kommet tilbake til Vestlandet, slik at vi kan starte treningen igjen 😀
Fridagen måtte derfor brukes til hundetrening. På formiddagen trente vi lydighet med Astrid og Siwi. Vi har forsatt snø og is, men det gjør ingenting når man har kunstgressbaner som er fri for snø 😀
En liten gjennomgang fra dagens trening:
Action:
Hun var høy, høy, høøøy i dag. Prøvde å trene fri ved fot, noe som var bortkastet. Hun ville frem, til siden, bak, ut, osv! Skulle tro at hunden ikke kunne øvelsen i det hele tatt. Jeg jobbet med henne og fikk henne litt nedpå, ga meg når øvelsen så OK ut. Det nytter ikke å å pirke på henne når hun er så høy, og det er så pass mye forstyrrelser rundt. Det blir bare urettferdig mtp. at vi ikke har fått trent øvelsen på flere uker 🙂
Innkallingen begynner å sitte. Hun kan støte litt når hun kommer inn til meg, men det har blitt mye bedre 🙂 I tillegg så har hun fått god fart i øvelsen 🙂
Enkelt dekk med forstyrrelser klarte hun også godt. To andre hunder var og trente rundt henne, i tillegg til at jeg kastet bitepølsen rundt på banen.
Til slutt så trente vi litt avstand. Hun har et veldig bra dekkmoment, men oppsitten er ikke bra. Her låser hun seg litt i jakt, så det holder jeg på å jobbe med. Hun kan være rask nok, men setter seg da ikke helt opp. Det ble for vanskelig å trene på det med forstyrrelser rundt, så det får jeg jobbe med hjemme enn så lenge 🙂
I frustrasjonen over at Action bare tullet på fvf, så var det utrolig deilig å ta ut Extra *ler*. Det er først nå jeg merker hvor gjennomtrent hun er 😛
Extra:
Jeg starter med fvf. Hun jobbet kjempe bra! Måtte korrigere henne bak et par ganger, ellers utrolig fine vendinger og holdter 🙂
Avstanden var også bra. Raske og fine momenter uten fremdrift 🙂
Siste øvelsen var (bruks) fremmadsening. *Bank i bordet*, hun begynner å få en grei forståelse av øvelsen! Siden vi var på ny bane, så la jeg ut leke de to første gangene. Hun skritter fint og målrettet når lekene er fremme (selvfølgelig), men også etterpå så jobber hun bra 🙂 Når hun ikke har en leke å fokusere på, så prøver hun å sette opp farten av og til, men korrigerer seg fort 🙂
Jeg har ikke trent med figuranter enda, så det hoppet vi uti i dag 🙂 Det var to figuranter, og begge hadde hund med seg. Kan like godt trene vanskelig med en gang 😉 Hun tok det kjempe fint! Var selvfølgelig litt forvirret, men jobbet bra! 🙂
Det er en kjempe vanskelig øvelse, så det er mye arbeid i gjen. Allikevel så føler jeg at vi er på rett vei 🙂
Når vi var ferdig, så kjørte vi rett på trening nr to, rundering 😀
Vi har funnet et nytt område hvor vi kan få litt lengre løyper. I dag skulle vi finne et område som var egnet til rundering, og det fant vi fort 😀 Runderingsløyper vokser ikke akkurat på trær, men denne er vi strålene fornøyd med 😀
Det var en ny løype for både hundene og oss førere. Den var svingete, et par bratte partier mm. Retter sagt så kan vi lage masse bra oppgaver til hundene her 😀
Extra:
Siden det var ny løype, og det var en stund siden vi har trent rundering, så fikk hun se at figurantene gikk ut. Hun fikk tre funn, et tomslag og et funn til slutt. Det var tung snø å springe i, så jeg valgte å ikke ta så lang økt. Hun jobbet så en gud, så det var ikke vits å ødelegge noe 😀 Det er ingen tvil om at rundering er det kjekkeste hun vet 😉
Full galopp hele tiden, rene og fine meldinger, fine fremslag, da har jeg ingenting å klage på 😉
På økt nr to så ble det litt krøll. Planen var å ta tomslag på første, funn på andre og tredje. Det gikk ikke helt sånn.
Extra raste ut på første slaget, og sprang til figuranten som hun skulle finne på tredje slaget, og melder (bringkobbel). Jeg roper på henne, og når hun kommer inn så ser hun ikke meg, og springer over på andre siden slik. Jeg sier «nei», og kommanderer henne til meg. Jeg så ikke at hun hadde melding, og hun har nok spyttet ut bittet når jeg sa «nei».
Dette er noe jeg må huske på. Hun vil alltid gå tilbake til figuranten, så det er ikke noe problem, men det blir feil at jeg «kjefter» på henne når hun kommer inn med melding.
Jeg har begynt å jobbe med det, ved å late som jeg ikke ser at hun har melding, stille meg opp mot motsatt side og være klar til å sende henne. Da stopper hun ved siden av meg, og jeg belønner og sender henne ut på påvisning. Dette må jeg bli enda flinkere til 🙂
Ellers så gikk økten utrolig bra!
Ei som er strålene fornøyd med dagen 😉
Action:
Her holder vi på med nyinnlæring, hun har tross alt ikke rundert så mye enda. Det som jeg synes er litt vanskelig med henne enda, er at hun er vanskelig å lese. Det kan se ut som at hun vil springe rett ut på andre siden, og jeg sender henne direkte. Hun springer alt hun kan, så bråstopper hun etter ti meter, og snur seg mot meg. Tar jeg ta et skritt mot henne, så springer hun videre ut. Andre ganger så springer hun kjempe fint ut til neste figurant uten stopp.
Jeg er i mot å bruke for mye hjelp for å få hundene ut, men i en overgang går det greit. Det jeg har valgt å bruke på Action er at jeg sier «runder», figuranten klapper en gang, jeg venter litt, og sender hunden. Da er det viktig at figuranten er rett ut i fra der du og hunden står.
Har er det viktig at figuranten er rett ut i forhold til der du sender hunden.
Hjelpen må vekk fortest mulig. Så sant jeg tror at hun kommer til å springe fint ut på motsatt side, så sender jeg henne rett over uten at figuranten klapper. Stopper hun da, så går jeg heller litt mot henne, slik at hun går ut selv. Hun skal ikke tro «hvis jeg stopper, så får jeg hjelp av fører», for slike ting tar hun fort 🙂
Jeg føler at vi fikk gjort masse bra i dag 🙂 For første gang så fikk figurantene lov å belønne henne med bitepølse. Jeg har ventet med dette, da hun har hatt endel knurring når hun kamper. Dette får hun ikke lov til, så da har jeg jobbet med det selv. Mine figuranter bryr seg ikke (det er ikke noe alvor i knurringen), men figuranter som ikke kjenner henne kan bli skeptisk.
Hun prøvde seg litt hos figurantene, men de tok alt veldig rolig. Hun fikk bitepølsen, og deretter kos av figurantene. Hun er kjempe sosial, så det er en super belønning for henne.
Hun fikk to lærerike og gode økter i dag 🙂 De lange bena tar seg godt ut i terrenget, så dette kommer til å gå fooort når hun får bedre forståelse for øvelsen 😀
Tusen takk til Siwi og Astrid for en super LP trening, og takk til Elisabeth og Geir Arne for hjelpen i skogen 😀
Godt nytt år!
Slik har sett ut her i hele kveld:
Det begynte å smelle allerede når vi var ute å trente i 17 tiden. Action merket det ikke en gang *ler* Extra er dønn trygg på slike ting 🙂
Formen min var ikke helt på topp, så jeg valgte å ha en rolig kveld. Samtidig så synes jeg det er greit å se hvordan Action tok det 🙂 Jeg har ingen tro på at Action blir skuddredd noen gang, for å si det slik *ler*. Utrolig herlig med to trygge hunder! 🙂 Både Tassa og Gobben var veldig redd skudd, noe som gjør alt mye mer tungvindt.
Jeg håper dere alle har hatt en fin feiring, så ønsker vi dere alt godt i 2012 🙂
God jul!
Vi ønsker dere alle ei god jul! 😀
Julekort med ei avrøytet Extra *ler*.
Kos dere 😀
Noe som ikke kan gå forbi i stillhet
… Cane, til min kjære venninne Carina er ikke mer. Verden har stått veldig stille de siste dagene. At man sitter på helt andre kanten av landet når en venninne har mistet det kjæreste hun har, er tøft. At det var Cane, er utrolig tøft. De siste dagene føler jeg at jeg har levd i et mareritt. Det kan jo ikke være sant… Friske, flotte Cane… 4,5 år påkjørt på eget tun. Der det ikke skulle vært mulig at noe sånn kunne skje.
Alle mine tanker har gått til Carina i denne vansklige tiden. Norge har mistet en flott bruks- og lydighetshund. Ikke minst et flott eksemplar av rasen!
Cane har virkelig en plass i hjertet mitt. Det er en mnd mellom Cane og Extra. De har bodd i lag, og hatt et kjempe bånd hele veien. Cane smeltet virkelig hjertet til Extra og meg. Når Extra ser en groenendael så stopper hun opp og logerer i håp om at det er Cane…
Det var minst 10 år til vi skulle skrive dette om Cane… Hvil i fred lille gutt <3
Ikke de beste bildene, men for meg viser de «Cane og Extra»:
Du og jeg, Cane <3
BH NUCH SEUCH NBCH Nanduhria’s Caranthir. Bildet er tatt av Carina.
Hvil i fred, verdens beste Cane <3