Gobben er alles hjerteknuser- noe som han fortjener å være. Han ble kjøpt inn som gårdshund, og ble brukt som gjeterhund på kveg. Når han var 2 år, døde brått eieren hans. Han ble da flyttet til noen familiemedlemmer, som overhodet ikke hadde tid til han. Han ble derfor satt i bånd utenfor, og stod mer eller mindre ute året rundt, frem til han var 5 år. Da skulle han avlives pga. tidsmangel, og fordi han var så "vill". Jeg fikk vite om han, og ville se på han. Jeg så fort at det var mye arbeid med han. Han var ikke vant med å være løs, ikke stueren, kunne ingenting og var ikke minst veldig understimulert. Men det var ingen grunn til å gi opp denne flotte hunden, som min far sier, det er ingen hunder som har snillere øyne enn Gobben. Han vil bare alle godt.

Etter mange måneder med arbeid og trening så begynte det å ligne på noe. Han ble en aldeles herlig hund. Han er forsatt veldig krevende, men hva kan man forvente når han har stått på en låve i 5 år? Han gjør så godt han kan, og gjør alt for å gjøre oss fornøyd.

Han brukes per i dag mest som kløv og tur hund. Vi trener også litt lydighet, men han har ingen gjenstandsinteresse, og da er alt mye vanskeligere med en gang. I tillegg så er han ikke vant med å konsentrere seg over lengre tid, men han har også på dette punktet blitt mye flinkere. Kanskje vi går klasse I en dag, men det tar vi som det kommer.

Jeg tror ikke man finner en hund med mer livsglede og sprell. Som naboen sa "jeg HATER border collie, men Gobben er for kul til å hate". Han sjarmerer de fleste :)

Han ble kastrert sommeren -08. Dette er fordi vi har tre tisper i hus, og da ble det ikke lett å være hannhund.