Extraction-Malinois

Malinois- en dans på roser?

Jeg har egentlig følt for å skrive dette innlegget lenge. Jeg får utrolig mange spørsmål om rasen på diverse hundeforum, på mail osv. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om min erfaring med rasen.

Min mallebakrunn: jeg har min tredje nå, og har i tillegg jobbet med rasen på min tidligere arbeidsplass hvor det var i den perioden 34 maller som ble solgt, pluss voksne individer.

Når jeg kjøpte Extra så var jeg 17 år, og har fått utrolig mange kommentarer på dette. Bla. «når en 17 åring kan klare det, så kan da ikke være så vanskelig».
Jeg har jobbet med hund siden jeg var 12 år. Jeg har vært med å trent problemhunder hele den perioden, hatt flere hundre forskjellige hunder i pensjon, gått utrolig mange kurs, og ikke minst, så er jeg fulgt opp av en vanvittig bra gjeng med hundefolk. Så nei, jeg hadde aldri klart en malle om jeg var 17 år og skulle kjøpe min første konkurransehund.

Mitt inntrykk er at folk har hengt seg opp i at rasen krever så mye fysisk, og at det er det som er hovedproblemet… Ja, de krever endel, men det gjør strengt tatt alle brukshunder. Er man innstilt på å kjøpe seg en brukshund, om det heter schäferhund, border collie, kelpie eller belgisk fårehund, så krever de endel.

Hvor mye jeg trimmer mine hunder? De får ca 1 times tur løs hver dag, sykkelturer ca 3-4 ganger i uken. Pluss at vi trener lydighet, spor og rundering hver uke, fordelt på ca 2 timer pr dag.
«Dette kan jeg klare!», sier de fleste, og det er jeg også sikker på  🙂 Ikke minst så finnes det maller som krever mindre enn det mine gjør. Jeg ønsker å ha et hundehold hvor mine hunder er såpass stimulere at når jeg har de inne, så ligger de og sover/slapper av.
Det er utrolig mange med maller som har de i hundegård hele/deler av tiden. Det er selvfølgelig en løsning, men jeg ønsker ikke å ha mitt hundehold sånn.
Så hva er problemet med rasen?

Det mange glemmer er at når man avler inn masse drifter i en hund, så betyr det ikke at man kan bestemme hva hunden skal bruke disse driftene til. Man avler inn masse jakt, kamp og en dose med forsvar. Det høres helt supert ut. «Da får den stor interesse for bitefillen og henger godt fast» tenker uerfarne folk. Ikke minst så er de kjempe lette å belønne, og hopper gjerne 1,5 meter opp i luften hver gang man kaster en ball. Kjempe kult!
MEN, de legger ikke fra seg driftene resten av de 23 timene de ikke er på trening. Man demper det selvfølgelig med å ha god lydighet på hundene, men man får det ikke vekk.
Der de tidligere hundene mine (border collie) stoppet i jakten på en katt, der setter mallene inn et ekstra gir… Det er ikke få maller som har noen katter på samvittigheten. Jeg vet om flere  som ikke kan ha hunden sin løs, fordi den går konstant og søker etter katter.

For noen så er dette «sjokkerende» å høre, selv om jeg ser på det som et lite problem i forhold til mye annet. Jeg vet at jeg ikke kan ha hundene mine «løs på byggefeltet», slik som jeg har hatt med de tidligere hundene. Alt blir en vane…

Det som jeg mener er et større problem, som folk gjerne ikke vet, er skarpheten på rasen. Det er utrolig mange som får seg en malle, så blir den avlivet når den er 1,5 -2 år for at den har bitt, eller at eieren ikke tør å ha den lengre.


Er en skarp malle, en dårlig malle? 

Jeg mener at man må se på hva VI har avlet rasen mot. Vi har avlet den mot tjeneste, og etterhvert som sportshunder. En tjenestehund trenger helt andre egenskaper enn en selskapshund. Det er også en grunn for at man ikke bør trene bitearbeid med alle raser, de skal tåle det, og ikke minst ha mentaliteten for det.

Det sier seg selv en hund som skal bite et annet menneske på kommando, må ha andre terskler enn en servicehund som skal hjelpe folk å ta klær inn og ut av vaskemaskinen.

Jeg ønsker en sosial, trygg og snill hund som slipper alle inn inngangsdøren… Dette er langt i fra en selvfølge i rasen. Action er sånn. Hun er snill, naiv, og mener at alle er velkommen. Det er ikke sikkert at det er sånn om et år, det kan jeg ikke vite..

Extra er rake motsetning, hun slipper ikke inn noen fremmende. Hun skal kjenne folk godt for at de skal få komme inn. Hva hun hadde gjort hvis folk bryter seg inn her? Jeg vet at hun hadde bitt, og mest sannsynlig ikke sluppet de ut av leiligheten heller.
Om fremmede unger kunne kommet på besøk, hvis jeg hadde hatt unger? Nei…

For de som har møtt Extra, så sier folk som regel at hun er utrolig søt, og snill. Ja, hun kan skjermere de fleste…

Men: 

Extra var ca 4 mnd når hun begynte å teste folk. Jeg hadde henne med meg på jobb, og hun klatret opp på fanget til folk, så an hvordan de var. Merket hun at de var usikker, så gikk hun opp i ansiktet deres, så de inn i øynene og knurret. Kjempe herlig…

Hun var ikke mer enn 7 mnd når figuranten i runderingsløypen skulle leke henne inn til midtlinjen, og Extra bestemte seg for at det fikk han ikke lov til, og gikk i bevokning.

Når hun var 8 mnd gammel så var det en instruktør som mente at han skulle sette henne på plass en gang for alle. I det han sier «NEI!», så hopper hun  opp i trynet hans og brøler! Før hun setter seg ned på gulvet og lurer på om det er noe mer han ønsker…

Jeg kan legge til at jeg, og de i min omgangskrets aldri har hatt problemer med henne.
Tro meg, jeg har grått mine tårer over den hunden. Jeg har jobbet beinhardt for å få henne der hun er i dag.

Nå går det veldig greit, hun går ikke bort til folk som hun merker er usikker, men tilbyr gjerne lek mm. til de hun ser ønsker kontakt.

Hadde ikke jeg hatt den erfaringen jeg hadde med problemhunder, og i tillegg at jeg har hatt utrolig flinke folk rundt meg, så hadde hun nok vært avlivet ganske tidlig. Jeg har blitt spurt flere ganger om jeg ønsket å selge henne til politiet, for de så  potensialet i henne. For ja, hun er mer en tjenestehund, enn det hun er en «sportshund».
De som kjenner henne klarer ikke å se for seg hva jeg snakker om. For det finnes ikke en hund som er mer kosete, glad og sjearmerende…
Når jeg har kurs kan jeg låne henne ut til hvem som helst, og hun jobber som om at hun har trent med de i flere år. Hun runderer som en gud,  og er super mot figurantene…
For mange er dette en selvfølge, men for meg så har dette vært MANGE  timer med jobbing.

Jeg kan ramse opp utrolig  mange episoder, for det har vært krevende. Som jeg skrevet til mange, det er ikke det fysiske de krever som er problemet, heller ikke det å lære de å gå fri ved fot, det er alt det andre…

Ånei, man trenger ikke å få en hund som Extra, men det er større risiko for det, enn det folk tror. For meg som var vant med border collier som likte alle folk, gikk i lag med alle andre hunder osv., så var dette et stort hopp. De aller fleste maller som jeg kjenner har en eller annen «ting» som ikke er bra.
Så hvorfor valgte jeg rasen igjen?
Det er fordi jeg har fått en fantastisk hund. Jeg kan ikke beskrive hvor mye Extra betyr for meg. I dag er hun en ufattelig snill og klok hund, som jeg aldri hadde kvittet meg med. Alle timene med trening og frustrasjon har vært verdt det.
… så Link og Action har vært en drøm å ha?
Nei, så langt i fra. De har vært/er krevende, og jeg har måttet snakke med VELDIG store ord til begge to. De har vært krevende på en annen måte enn det Extra var. I tillegg så har jeg en helt annen erfaring nå, noe som gjør at jeg plukker vekk ting jeg ikke ønsker å ha, ganske tidlig.

Folk som tar kontakt med meg sier ofte at de står i mellom malle, terv, groen eller kelpie. Grunnen til at de heller mot malle er at det er lettere å få en bra malle, enn en langhårsbelger.
Dette er jeg uenig i. Det er få som trenger en malle, og man har flere flinke oppdrettere som lager terv og groen som har masse arbeidslyst og er sosiale og fine.

Jeg synes det er mer bingo å finne en malle som er brukende, sosial og trygg. Folk tror at hvis man kjøper seg en malle, så få man en knall bra brukshund. Det er dessverre ikke noen automatikk der… Jeg har møtt mange maller, men det er få jeg ville hatt selv.
Skal man ha en malle, så skal den være driftig (noe ikke alle er…), hvis ikke så kan man like godt kjøpe en annen rase.  Det finnes nok av «labradormaller», og for all del det er jo bare å kjøpe det, men jeg ser ikke vitsen.

Problemstilling nr to er at folk ofte er nysgjerrig på IPO, og vil prøve det, og derfor ønsker å gå for mallen. Jeg skjønner dette, for jeg tenkte det samme selv. Samtidig så synes jeg at folk bør sette seg inn i sporten før de kjøper seg hund som er egnet. Ta RIK grunnkurs, figurantkurs mm. Er det bra treningsmiljø rundt deg? Får du være med å trene?
Det er lett å si for meg nå, men jeg hadde ikke kjøpt hund for å kun drive med IPO. Skal man gjøre det bra i den sporten, så er det greit å ha trent endel hund fra før av.

Det ble et rotete innlegg, men jeg håper at folk forstår hvor jeg vil 🙂 Hvis dere har spørsmål om rasen, så må dere mer enn gjerne ta kontakt med meg, eller spørre her i bloggen. Det er alt for mange som går på en smell med rasen, fordi folk ikke er ærlige nok om hvordan de er.

Jeg synes selvfølgelig at det hyggelig at folk ser opp til det jeg har klart med mine hunder. Samtidig så føler jeg at jeg har et ansvar overfor rasen som sier at jeg må fortelle litt om bakdelene også.
Jeg forstår godt at jeg har hunder som ikke passer for alle, men for meg, så kunne jeg ikke fått bedre hunder  🙂 

28 thoughts on “Malinois- en dans på roser?

  1. Nina

    Dette synes jeg var et veldig bra innlegg. Jeg leser jo ofte at folk «advarer» mot mallen, og jeg har ikke helt skjønt hvorfor, fordi jeg rett og slett ikke har noe grunnlag for å gjøre det, jeg har absolutt null erfaring med brukshunder. Men dette innlegget gjorde meg litt klokere, og jeg synes det er flott av deg å skrive at det ikke har vært en dans på roser, for det er det jo lett å tro, når man ser på alt du har oppnådd. Så dette innlegget betyr nok at jeg bøyer meg enda mer ned i støvet (om mulig) for deg!

  2. labbis

    Så kjekt innlegg, Marthe 🙂 Forstår at folk blir frelst av mallen når de bare ser de på konkurranser og kurs, men det er jo flest hverdager i året, og da må man ha ønske og erfaring til å få litt andre ting på kjøpet også.

  3. Mikkel

    Bra innlegg! Trur mange glemmer at man faktisk skal leve med slike hunder i hverdagen også. Og ikke bare mens man trener… For det gir en del utfordringer i hverdagen som mange ikke tenker på, når man får «mer av det meste» når det kommer til drifter…

  4. kennelizgara

    Takk for at du deler dine tanker om bruksmallen. Det er akkurat dette folk skal være klar over når de blir «blendet» av imponerende filmer med hunder som konkurrerer i IPO. Det er stor forskjell innenfor de fire variantene av belgiske fårehunder og bruksmallen er i en kategori for seg selv. Lykke til videre med dine hunder. Jeg har stor respekt for de som arbeider med bruksmaller og andre høydriftede hunder!

  5. Mariann & Zazu & Nemi

    Utrolig bra innelgg Marthe !! Veldig bra skrevet 😀 Er jo veldig forelska i mallen jeg, men tror jeg har gjort et godt valg med å velge en svart, langhåra variant 😀

  6. bckip

    Bra skrevet Marthe! 🙂 Tenkte jo på malle når Thomas kjøpte Demi, men følte at jeg ikke hadde nok erfaring enda til å skaffe meg en sånn type hund. Mest sannsynlig ville det blitt en OK hund fordi jeg har Thomas til å hjelpe meg. Men halve morroa er vel å få til hunden sin selv..? Jeg vil ikke være avhengig av hjelp og ikke takle min egen hund hvis jeg skulle vært aleine hjemme.

    Nå har jeg jo schæferen og han er/var ikke en lett hund heller. Når jeg fikk han 8 uker gammel gikk han sin vei og ga meg fingeren. Akkurat da tenkte jeg «hva f*** har jeg skaffa meg?!», men det har blitt en fin gutt ut av han selv om han er mer krevende enn Kip.
    Kjekt med litt mer erfaring syns nå jeg før man kjøper seg en så krevende hund, og det er viktig å vite hva man går til. Mallen har jo blitt populær..

  7. belgerne

    Bra innlegg!!
    Folk skal vite hva de kjøper seg. Bruksmallen kan ikke sammenlignes med de langhårede, for folk flest er en stødig og arbeidsvillig Terv/ Groenen et vel så godt valg som en Malle av tjenestehundlinjer.

  8. Marie, Ellie & Balrog

    Takk for at du deler!
    Det du skriver om her er ting jeg har trodd om mallen, men aldri har fått lese svart på hvitt før!
    Har møtt noen på kurs hvor det har vært ‘noe’ med alle, med unntak av labramallen da…
    Og respekt for det du har oppnådd. 🙂

  9. Elisabeth

    Hei Marthe, spennende å lese beskrivelsen din av rasen. Syns du er veldig flink med hundene dine. Jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt, gjennom min erfaring med schæfere. Schæfer var alltid «min rase» på godt og vondt selv om de jaktet katter(tispa drepte faktisk en kattunge), rådyr, bever, rev, grevling osv. og så på små miniatyrhunder som et bytte. Andre hunder av samme kjønn gikk de dårlig sammen med. De slapp ikke inn fremmede uten videre og voktet bilen. Men trofaste som få, kloke, lettrente og lydige, utholdende og tålte godt snø og kulde og skikkelige kosehunder med flokken sin og de de kjente. Da jeg fikk egne barn var valg av rase vanskelig. Pga mange av de ulempene du nevner ville jeg ikke ha schæfer. Men det var ingen andre raser som kunne måle seg for meg. Valget falt til slutt på flat, et valg vi ikke har angret på, som familiehund og treningskompis. Men en dag vil jeg ha schæfer igjen, en god shcæfer er en fantastisk hund. Lykke til med din rase:-)

  10. TonjeM

    Flink du Marthe! Det må være den mest informative og mest brukbare beskrivelsen av mallen noensinne, både sidene som gjør at man kan elske denne hunderasen og de sidene som får en slik som meg å tenke «Nei, det er jeg ikke sikker på at jeg kan håndtere på skikkelig vis» og heller beundre den på avstand!

  11. Johnny

    Bra skrevet 🙂 Vår malle er en drømmehund for oss. For andre et rent mareritt. Mye av det å ha malle med drifter og temperament handler om å kunne utnytte egenskapene hunden har. En understimulert malle er ikke en dårlig malle, det er en understmulert malle hverken mer eller mindre. Da vi fikk malle var overgangen fra grå schæfer til malle som å sammenligne en kråke med en F16. Begge kan fly, dog i et litt annet tempo. Ivo, scæferen, tålte å bli trent litt feil. Med litt iherdig trening kunne den ta seg inn igjen. Demi , vår særdeles positive og sjarmerende malle har liten eller ingen toleranse for feil. Ting går utrolig mye kjappere og krever mye mer nøyaktighet.
    Målet vårt var å få en trygg stabil og driftig familiehund…altså det mange advarer mot. Jeg henger meg gjerne på og kan skrive under på at uten kunnskaper og lite mental trening, er vegen til en understimulert malle veldig kort. Vi har verdens beste familiehund, verdens beste kattejeger, en treningskompis som ALLTID er klar og en god representant for rasen. Vi har ingen store mål med Demi, men har klart å forme henne til et supert familiemedlem. Anbefale rasen til andre med samme intensjon? Nei…enkelt og greit. Man kan være heldig, eller det kan gå svært galt. Men vi elsker rasen og malletrollet vårt.

  12. Pingback: Hvorfor jeg valgte malinois - Hundetrener Siv Svendsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *