Extraction-Malinois

De siste ukene

Nå er vi hjemme på vestlandet igjen. Vi ble litt lengre enn det vi hadde tenkt 🙂

I uke 24 var vi på runderingskurs med Terje Østlie og hadde Inger på felt og lydighet. Det var, nok en gang, et kjempe bra kurs!
Extra kan rundere, hun er visst veldig flink også, i følge de som kan det 🙂 Så det jeg fokuserte på denne gangen var å føre henne best mulig, og i tillegg tenke mye på terrenget. Det ble mer et kurs for meg, enn for Extra.
Extra er jo ikke trent så mye i rundering det siste halve året(og ikke så mye før det heller…), men det så man ikke mye til 🙂

Det ble et supert kurs på en fantastisk bra gruppe. Masse flinke hundefolk med mye kunnskap og humor, bra kombinasjon 🙂

Terje og Inger trengte endel hjelp i sommer og lurte på om jeg ville hjelpe til. Det ville jeg selvfølelig! Så da reiste jeg hjem, og var hjemme i uke 25 for å så reise opp igjen å være tre uker.
Siden jeg skulle være så lenge vekke så hadde jeg med meg Tassa og Rachel i tillegg til Extra. Jeg fikk lov å være med på de kursene jeg ville, og delta noen dager med egen hund. Så jeg fikk lært masse 🙂 Man kan få med seg utrolig mye med å bare se på andre, selv om man ikke alltid tror det.
Utenom når jeg var med å runderte på kursene så fokuserte jeg på sporene til Rachel og Tassa. Begge hadde god fremgang på disse tre ukene.
De er veldig forskjellige å jobbe med, noe jeg synes er kjempe lærerikt. Jeg har ikke planer om å konkurrere med noen av de, men vil trene endel med de fremover for å lære med mer om skogsspor.
Med Tassa så holder jeg på å lære inn gjenstander i sporet. Hun markerer på de, så jeg har et godt utgangspunkt. Jeg hadde tenkt å ha dekk markering på henne, men hun vil apportere. Så da får hun gjøre det. Jeg føler at det er kun spor jeg kan trene med henne uten at vi må krangle om hva som er rett og galt. Så her møtes vi på midten (evt. hun får bestemme- igjen 😛 ), og hun får apportere. Det er en vanskelig hund å trene da hun er veldig selvstendig og hard. Ingen god kombinasjon 🙂
I tillegg så har vi jobbet med sporoppsøk. Det er ikke noe problem i det hele tatt. Hun tar rett vei hver gang, og trenger nesten ikke å sjekke en gang 🙂

Rachel har ikke trent så mye spor, så her er det nyinnlæring som gjelder. Jeg har brukt kong i slutten, noe som er veldig populært 🙂 Hun går veldig bra, og har hatt endel spor med god lengde på nå. Hun er veldig konsentrert og motivert, så jeg gleder meg til å jobbe videre med henne 🙂

Extra fikk ca fem IPO spor på disse tre ukene. Jeg la ut fire av de på en fotballbane med helt kort gress. Det var i tillegg  1-2 timer etter de hadde spilt kamp der. Så det var tusenvis av kryssende spor.
Det jeg så på Extra da var at hun gikk bra, hvis ikke bedre når det ble vanskelig. Jeg hadde mellom 7-9 gjenstander i hvert spor, da jeg må jobbe litt med de. Jeg skal ha henne til å dekke raskere, og i tillegg så kan hun krype litt etter at hun har lagt seg ned. Det vil jeg ikke ha noe av 🙂 Jeg har også redusert antall go`biter drastisk, noe hun tar veldig fint 🙂

Den siste uken jeg var hos Østlie så fikk jeg et ukeskurs hos de. Da hadde jeg for første gang Inger som instruktør i rundering. Vi jobbet videre med å legge opp vanskelige oppgaver for meg, slik at jeg skal utvikle meg som hundefører. Jeg lærte masse, og ser hva jeg trenger mer av.

Jeg fikk veldig mye skryt av Extra på disse ukene. Hun er vist veldig lydig. Jeg legger jo ikke merke til det, for jeg er en kontrollfreak av en annen verden, så jeg er vant med å ha full kontroll på henne. Minuset er jo at jeg har så pass god lydighet på henne at jeg kan fint rope henne av figuranter feks. Men hun går jo aldri over, for hun tar de evt. på neste slag, men det er jo ikke bra. Jeg ser selv at det er bedre når jeg bruker fløyten på henne, for den har hun ikke så stor respekt for – heldigvis 🙂
Ellers så fikk jeg mye skryt over hvordan jeg har jobbet med henne. Det er godt å få bekreftet at det ikke er jeg som har gjort noe gale med henne, men at det er en hund som er veldig tøff. Terje sa det når han skulle presentere meg/Extra for resten av gruppen at «Marthe har ei malletispe som hadde enten vært død eller en utrolig bra tjenestehund, om Marthe ikke hadde hatt henne». Det ser jeg på som et veldig bra komplement fra en så pass erfaren hundemann, som kjenner Extra bedre enn de fleste andre 🙂
Tro det eller ei så gjør det godt å høre sånn. For det er nok av folk som fokuserer på det negative (spes. på andre sine hunder). At Extra er en smule tøff vet jeg, men samtidig så har jeg fått en hund som er en perfekt trenings hund. Jeg har utviklet meg noe helt enormt som hundefører, og ville ikke vært denne erfaringen foruten.  Det er kjekt å ha en hund som drar deg opp av sengen og lurer på hva vi skal finne på 🙂

En ting til før jeg slutter av 🙂 Jeg skrev, når Extra var liten, at jeg synes det er viktig å ha valpene med andre dyr. Når Extra var liten så kjøpte vi mange kaniner feks. slik at hun skulle lære seg å oppføre deg mot disse. Hun var bare 8 uker når hun måtte stå i luftegården med kaninene. Hun har ekstrem jakt, men fikk ikke lov å koble inn jakten på kaninene. Det samme gjaldt på katter.
For et par mnd siden så var jeg på en gård et lite stykke unna. Der har de sau, fritt gående høner, katter, kaniner og kuer. De har vel egentlig «alt». Jeg slapp Extra ut av bilen og sa «må du være snill», slik som jeg alltid har sakt rundt kaninene. Og der gikk hun løs blant alle disse dyrene. Ingen problem.
Den siste kaninen hun (ja, det ble jo hennes kaniner) hadde en Fransk vedder. Denne elsket hun, og kunne gå løs rundt med denne kaninen uten problemer. Dessverre så døde hun for noen mnd siden, men nå når jeg var i Elverum så viste det seg at læringen sitter godt i 🙂
For å holde kondisen til hundene oppe (uten at jeg må springe mange mil til dagen) så har de fått springe etter bilen på skogsveier. Alle tre springer godt foran bilen, og jeg kjører max i 30 km/t, så det er rimelig trygt. Jeg gjorde det sånn at Extra fikk springe ca 1 mil annen hver dag etter bilen, og Rachel og Tassa får 5 km ca.
Først hadde jeg Extra ute, og når jeg hadde kjørt et par km så kom det en hare full fart over veien. Extra raste etter den, men kom fort tilbake når jeg ropte. Jeg var litt småstresset, men tenkte at det skjer ikke to ganger på en tur. Så jeg slapp ut Rachel og Tassa også, sånn at de skulle få springe litt. Etter at jeg hadde kjørt noen hundre meter, så skjer det igjen! Rachel, Extra og Tassa sprang i lag foran bilen, og der kommer det ikke mindre en TO harer i mellom de tre hundene. De kommer seg jo ikke vekk, og ble jaget rundt på veien i 3 sek. før jeg kommer meg ut av bilen og kommanderer «DEEEEKKKK». Hundene smeller i bakken, og hva tror dere den ene haren gjør? Joda, går bort og begynner å snuser på Extra. Jeg tenkte at «dette her er på eget ansvar». Samtidig så stoler jeg jo på henne når hun ser hva det er. Joda, hva gjør hun? Hun legger ørene flatt bak i nakken, legger seg på rygg og lager koselyder. Jeg holdt på å le meg i hel der jeg var midt i skogen *ler*.  Hun var helt sikker på at det der var hennes egen kanin. Når da harene sprang videre, så hadde hun ingen planer om å springe etter. En smule hjerneskadet malle 😉

Jeg vet at denne bloggen kommer litt sent, så jeg legger den litt bak, så blogger jeg heller fra de siste treningene snart 🙂

*Puh* det ble litt lagt.


Et arkiv bilde av Extra

5 thoughts on “De siste ukene

  1. Kristin Sundet

    Hei Marthe!
    Du er veldig flink til å blogge, og det er godt å lese når du kan ta deg friheten til å skryte av hundene dine, det skal du virkelig gjøre! Du skal selv også ha mye ros for å være en meget god hundefører som har hatt en bratt utviklingskurve på lik linje med Extra. Dere har kommet veldig langt og lengre skal dere nå!
    Jeg blir veldig inspirert av bloggen din og er glad for at vi har et så bra hundemiljø her venneflokken på Bjoa!
    Vi snakkes Marthe!
    P.S Stupegebegett…(!)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *